Mappevurdering - grunnlag for bedre læring?

Har du også sittet tom på stolen din i gymsalen etter en dag med skriftlig eksamen? Du har nettopp hatt ei intens leseuke, lirt av deg det du kunne, for så å fortrenge opplevelsen – endelig ferdig! Eller sett klassekameraten krølle arket med den ferdigrettede naturfagsprøven sammen til en ball, som etter en elegant bue gjennom klasserommet treffer søplebøtta med en rislende lyd mot den hvite plastposen? Da har du kanskje også lurt på hvor mye alle de timene læreren sitter og retter egentlig er verdt. Og hvor mye man egentlig sitter igjen med av læring.

En skippertaksstudents redning
De siste fem årene har enkelte fag blitt vurdert på andre måter enn med sluttprøve eller -eksamen. Mappevurdering og Fronter er begreper jeg har blitt kjent med i høgskolesystemet, og bærer i seg en tanke om at læringsprosessen i større grad må vurderes. Jeg har jobba grundig med noen tema, skrevet tekster på pc, fått tilbakemelding, endret og levert et utvalg i en elektronisk mappe. For en del studenter blir konsekvensen at pensumbøkene åpnes og leses flere ganger i løpet av året, og ikke bare den siste måneden før eksamen. Gjennom å skrive om utvalgte tema innenfor faget man studerer, får man mulighet til å fordype seg. Lese hva andre har skrevet om temaet, la egne tanker og meninger få spalteplass, og prøve å knytte sammen noen tråder. Fungerer den prosessorienterte tanken som ligger bak, får man repetert fagstoffet noen ganger, og man reflekterer i større grad over eget arbeid når man ser det med stadig nye briller. Refleksjon er viktig for læring, og i boka Den femte grunnleggende ferdighet (2006) framhever forfatterne Karlsen og Wølner at refleksjon rundt egne og andres løsninger er viktig for å oppnå læring, blant annet ved arbeid med blogg i ungdomsskolen. Forståelsen for temaet øker når læringen ikke bare foregår i eget hode, men også i den proksimale utviklingssonen. Mellom kaffekopper og noen smil har fagstoff ofte både blitt mer interessant og satt inn i nye og mer forståelige sammenhenger. Sosial konstruktivisme er et annet begrep for slik prat, og er en pedagogisk tankegang vi finner igjen i mye nyere faglitteratur, også boka nevnt ovenfor.

″For en del studenter blir konsekvensen at pensumbøkene åpnes og leses flere
ganger i løpet av året, og ikke bare den siste måneden før eksamen.″

Produktets sug etter oppmerksomhet
Selv om mappevurderingens hensikt er å vurdere læringsprosessen i større grad, og ikke bare produktet, er nok ikke alltid lærere bevisste nok på dette. Jeg har flere ganger blitt skuffet over gode karakterer (misforstå meg rett) – når jeg vet at venner som får dårligere karakter har jobba mye mer med stoffet, og hatt en dypere og grundigere læringsprosess. Utviklingsprosessen hos eleven kommer for ofte i skyggen av produktet. Men hvordan skal man vurdere en prosess? Når det gjelder vurderingsformer, skiller man mellom formativ og summativ vurdering, formell med karakter og uformell (Hjørdis Hjukses forelesning). Den formative vurderingen innebærer underveisveiledning med åpning for nye forbedringer av arbeid (Karlsen 2006), men man summativt vurderer ferdig arbeid. Individuelle tilbakemeldinger er viktig, det viser at læreren virkelig har sett det du har jobbet med. Men det er også avgjørende å ha noen krav å strekke seg etter, slik at læringsprosessen ikke stopper opp etter første innleverte utkast. ”Godkjent” betyr ofte at teksten havner nærmest uredigert inn i innleveringsmappa, og da har prosessen forsvunnet på veien. Den formative vurderingen oppfattes summativ av eleven eller studenten. Produktet roper stadig etter oppmerksomhet. Prosessen er ikke så høylytt.

Det er nok enklere å gjøre venstrehåndsarbeid for å spille fotball etterpå
dersom ingen skal lese det du skriver likevel.

Lærerens arkivskuff eller verdens øyne?
Én måte å drive mappevurdering på, er å ha en digital arkivskuff som de få utvalgte har tilgang til – eleven selv, læreren og kanskje foreldre og elever i klassen. Fronter er en digital læringsplattform, LMS[1], som gjør at digitalisering av elevarbeid foregår i sikre omgivelser. Bloggverktøy kan også fungere som en digital mappe der man avgrenser tilgangen til å gjelde de få utvalgte. Men digitale mapper kan også legges ut på det åpne nettet. Å skrive for en lukket ”arkivskuff” trenger ikke være det mest motiverende å holde på med. Å skrive godt innebærer også å oppøve mottakerbevissthet, og i følge språkfilosofen Bakthin (ifølge Dysthe 1997) er innstillingen og holdningen man har til leseren svært viktig for skrivingen. Da er det også viktig å ha lesere! Det er nok enklere å gjøre venstrehåndsarbeid for å spille fotball etterpå
dersom ingen skal lese det du skriver likevel. Legges derimot digitale mapper ut på internett, kan hvem som helst lese dem. Lærere kan bruke dem som eksempler i undervisning, og andre skoleelever kan bruke dem som kilder. Dette krever at man jobber grundig og nøyaktig, og ikke slurver verken med fagstoffet eller rettskrivingen, skrivefeil gjør at leser ofte mister tilliten til fagstoffet. Å publisere elevarbeider på det åpne nettet tror jeg kan være et løft for motivasjonen. Vi liker vel alle å føle at jobben vi gjør betyr noe?

[1] Learning Management System, digitale læringsplattformer.